torsdag, juni 29, 2006

Om det å bruke linjal.....

Det er strålande ver i dag. Sola steig opp over Kyrkjetinden klokka halv sju med utsikter til ei uhindra reise over himmelen mot Blåfjellet i nordvest. I føredags var veret nokonlunde, i går var det betre og i dag, fantastisk. Burde eg då, som ein konsekvens, ha sendt regnkleda mine med bosbilen som var her og tømde dunken for nokre minutt sidan ? Skulle eg handle i samsvar med den linjalbaserte verprognosen nedanfor, har eg forsømt meg. Eg burde ha samla alle varme, vind- og regntette kleda mine og køyrt ein tur bort på VØR. Eg trur eg har nokre kilo att av den avgiftsfrie kvoten min.


Men einkvar som har opplevd sunnmørssommaren veit av erfaring at eg kan halde meg fullstendig i ro og at denne forma for vermelding er fullstendig ubrukeleg.

Kvifor godtek vi då glatt at like greinalause metoder vert nytta i andre samanhengar ? Svært ofte vert all skepsis mot "same procedure as every year, James" møtt med at det å ikkje fylgje med på utviklinga vil være å "gå baklengs inn i framtida".

Veit du kva det vil seie å "gå Brandalskokk" ? Truleg ikkje. Eg har det frå bestefar min. Han var i si tid på ishavet og på ein av turane hadde dei med ein kokk frå Brandal. På veg ned frå utsiktstønna i masta, nekta han å gå baklengs. Har du nokon gong klatra i stige, skjønar du kva eg meiner. Av og til vert det heilt feil å gå rettvendt.

No har det forsyne meg samla seg ei sky over Storetinden. Ikkje i samsvar med prognosen. Vi får vone sola går klar.

lørdag, juni 10, 2006

Effektivitet og brøkregning


Kva vil det eigentleg seie å være effektiv ? Det burde vi helst ha klart for oss alle saman, sidan vi lever i ei tid der det å være effektiv nærmast er synonymt med det å ha livets rett.

Det er i grunnen utruleg enkelt å lage seg eit tal for effektivitet berre vi er fortrulege med heilt elementær brøkregning. Vi set berre opp ein brøk der det vi ynskjer (eller har) vert teljar og innsatsen vi må gjere for å få det slik, vert nemnaren.

Eit lite døme:

Har du ein elektrisk motor som yter 600 Watt men dreg 1000 Watt gjennom straummålaren din, får du brøken 600 Watt/1000 Watt. Dette gjev verknadsgraden 0,6, noko som er heller dårleg og i lengda vil det truleg løne seg å skifte ut motoren.

Dette ser veldig tilforlateleg ut og det er det som er det grunnleggande problemet. Det er så lett å få fram eit truverdig, matematisk korrekt og tilsynelatande uangripeleg tal for effektivitet, samstundes som det altfor sjeldan vert stilt spørsmål til korleis reknestykket er oppbygd.





Tenk deg eit avisbod som kvar dag deler ut 100 aviser i løpet av 1 time. Eg har aldri vore avisbod og veit ikkje om dette er eit realistisk eksempel eller ikkje, men kan likevel enkelt hoste opp eit tal for effektiviteten. Om dette er sommarstid eller i snøkave på ubrøytte vintervegar, om han har redda ein katt ned frå eit tre eller hjelpt ein uheldig sjåfør med å skubbe bilen or ei snøfonn i løpet av denne timen, har sjølvsagt ingenting i dette reknestykket å gjere. Eller er det så sikkert?

For det er berre det, at motoren frå eksempelet mitt står i eit rom som skal oppvarmast likevel og 350 av dei fordufta og dyrebare Watta vert omforma til varme som strøymer ut i romet. Då vert brått verknadsgraden 0,95 og det vil være heller råflott å investere i ein ny dersom motoren elles held mål.

Eg trur eg satsar på ein renessanse for brøkrekninga og det å ha fleire tankar i hovudet på ein gong.