Kong Øystein og Martin hattemakar

Eg har klipt ut to sitat som eg har limt inn nedanfor. Les dei om du orkar, så snakkast vi etterpå.

Sitat 1:

-De utfordringer verden står overfor er så store at det må til en atferdsendring. Vi må bort fra Cowboy-økonomien hvor alle muligheter ligger åpne og i stedet tenke i SpaceShip- økonomi - hvorledes overleve i et lukket system.
Hva har hendt siden FNs miljøkommisjon med Gro Harlem Brundtland i spissen lanserte begrepet Sustainable Growth i 1987?I 1988 fikk vi den særnorske oversetttelsen; Bærekraftig utvikling. Ingen vet egentlig hva det betyr. I 1994 introduserte industrien begrepet Bærekraftig vekst og siden år 2000 har det bare dreiet seg om kraftig vekst. Ser vi de siste 50 år har verdens befolkning økt fra 2.8 til 6,5 milliarder, antallet som bor i byer har vokst fra 0,9 til 3,2 milliarder, oljeforbruket har økt fra 5 til 31 milliarder fat, antall biler fra 90 millioner til 580 millioner og antall flypassasjerer fra 90 til 1700 millioner. Konsekvensen er at CO2-konsentrasjonen i atmosfæren har økt fra 312 til 381 ppm og at Jordens gjennomsnittstemperatur har økt fra 13.9 til 14,6 grader.

-Klarer vi å ta inn over oss hva som foregår og at det er nødvendig med en holdningsendring - Er menneskelig (eller sivilisert) virksomhet av et slikt omfang, av en slik karakter og en slik kompleksitet et den overbelaster den menneskelige hjernes kapasistet til å forholde seg til?
- Er avveiningene mellom kortsiktige og langsiktige problemstillinger av en slik natur at de overstiger det politiske systems evne til å sortere ut. - Er moderne ledelsesprinsipper og teorier tilstrekkelige til å lede den forandringsprosess som utvilsomt kreves over de neste 25 år?
- Er dagens økonomiske modelltenkning overhode tilpasset til vekstbegrensinger i et lukket system?

Forbrukerkulturen må endres og jeg tror vi kan styre utviklingen i den retningen. Jeg tror at vi kan utvikle de nødvendige målemetoder, men jeg er ikke sikker på at vi greier å få til en felles virkelighetsforståelse.Norge kan være et mønster for andre land og på den måten bidra til å styre den internasjonale opinion. Vi trenger noen som kan lære oss gleden å klare seg med mindre - en holdningsendring i forhold til dagens forbrukersamfunn. Kanskje er det reklamebransjen som er best skikket til det?

Sitat 2:

Vi må tørre å tenke store tanker. Klimasaken handler om grunnleggende spørsmål om vær og vind. Vi er nødt til å tenke helt nytt.
- Dersom vi ikke er i stand til å snu dagens økonomiske organisering vil vi havne helt i utakt med naturen, og det vil undergrave velferden for fremtidige generasjoner.Siden den industrielle revolusjon har målet i vesten, og etter hvert resten av verden, vært å øke produksjonen og dermed forbruket. Det har gitt en «større kake» til fordeling, og stadig flere har kommet ut av fattigdommen.
- Vår generasjon og den neste må bryte med denne tradisjonelle økonomiske tenkningen. Verden vil møte veggen, vi kan ikke lenger fortsette et system som fører til at alle skal forbruke stadig mer. Det vil ikke gå.
Norge som et lite, men rikt land må gå foran i jakten på de nye samfunnsmålene.- Dette er utfordringer som markedet aldri vil klare. Vi har ingen endelig oppskrift på hvordan en slik snuoperasjon skal gjøres, men det er bare sosialdemokratiet som kan gå i spissen for en slik tenkning.- Vi kan ikke fortsette å forbruke stadig mer privat og i det offentlige. Vi må i større grad styre ressursene dit de trengs mest, slik at kaken fordeles bedre i stedet for at den bare skal vokse. Dersom den skal fortsette å vokse, må det skje på en helt annen og grønnere måte enn i dag.

Sitat 2 er avskrift av eit intervju med Martin Kolberg som journalist Pål Ertzaas hadde på trykk i VG 17/9-2007. Sitat 1 er referat frå eit innlegg Øysten Dahle hadde på eit møte i Polyteknisk Forening 12/9-2006.

Ulike reaksjonar:

Leiande finanspolitikarar rister på hovudet av Martin Kolberg sin miljøplan og ord som "filosofiske drøymeri" vart nytta.
- Dette er ikke nye tanker, men basert på gamle tanker fra SV og ulike økofilosofer. Det har lite for seg for å stoppe verdens miljøproblemer.
- Jeg mener tvert imot at markedsøkonomien har vist seg planøkonomien overlegen og i kombinasjon med klare politiske tiltak vil markedsøkonomien tvinge frem mer miljøvennlige produkter og forbruk, seier høgrepolitikaren Jan Tore Sanner, som er finanskomiteen sin andre nestleiar.
- Dette er veldig motsatt av hva vår resept er. Men det er hyggelig å se at Martin Kolberg og jeg er på to forskjellige planeter. Så skal jeg sørge for å holde meg på jorden, seier første nestleder i finanskomiteen, Ulf Leirstein (Frp).

Eg berre nemner at Øystein Dahle mandag 3. september vart "Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden" for arbeidet sitt med natur, miljø og friluftsliv.

Er vi i ferd med å setje oss sjølve på gangen?

Siv og Jens er samde om minst ein ting og det er at kutta i CO2-utslepp bør takast i utlandet. Vi står her i landet for kun 2‰ av verda sitt utslepp av klimagassar og det verkar temmeleg innlysande når dei då hevdar at kutta bør takast der det verkeleg monnar. Men lat oss snu litt på det enkle reknestykket:

I Noreg bur under 1‰ av menneska på jorda. Enkel matematikk tilseier då at kvar av oss slepp ut meir enn dobbelt så mykje som gjennomsnittet av jordbuarane. Er det då nokon logikk i at ein auke i dette misforholdet skal vere eit bidrag i rett retning?

Eit anna spørsmål er korleis kutta ute skjer. Ligg det eigentleg nokon reell gevinst i å legge om eit område frå småskala sjølvbergingsjordbruk til store monokulturar med råstoff til biodivstoff ? Over store deler av verda opplever det tradisjonelle jordbruket eit aukande press frå kommersielle krefter. Det seier seg sjølv at det å late folk halde fram som før ikkje representerer noko kutt i utsleppa. Det må ei endring til, og denne endringa må vere finansiert av oss som kjøper CO2-kvote dersom det skal telje. Men har vi nokon garanti for at omlegginga verkeleg vil bidra til å snu utviklinga ? Bortsett frå på papiret altså ?

Yara har sett inn ei 2-siders annonse i Dagens Næringsliv i dag. Der skriv dei:

”Hvis forbruket av fossilt brensel fortsetter i samme tempo som i dag, risikerer vi at olje og gassforekomstene tømmes innen 50 år og at vi går tom for kull i løpet av noen generasjoner”.

Denne innsikta er med andre ord ikkje lenger reservert for ekstremistane.

No er det ein gong slik at mesteparten av det menneskeskapte CO2-utsleppet kjem frå forbrenning av olje, gass og kol. Samstundes er det altså stor politisk oppslutning her i landet om at vi skal nytte store deler av oljeinntektene våre til investeringar i utlandet med udokumentret miljøgevinst og vi unnlet dermed å gjere innanlands investeringar som set oss i stand til å greie oss ”post carbon”.

På seinsommaren i år forsvann 300 milliardar kroner på Oslo Børs i løpet av 3 veker. Til samanlikning er pensjonsfondet på 3000 milliadar. Eg seier ikkje at 10% av sparpengane våre forvann i løpet av desse vekene, men det burde fortelje oss noko om kor sikkert oljeformuen er plassert.