Eg har ei lita grøn bok i bokhylla mi. Der har ho hatt plassen sin i snart 12 år no. Eg leitar henne fram ofte. Litt for ofte er eg redd.
Eg vil her sitere litt frå slutten av boka:
-En verdensbefolkning på 5,7 milliarder lever nå fra hånd til munn. (Boka vart skriven i 1996, etter at kornprisane på verdsmarknaden hadde dobla seg på få månader) Med de raske endringene som vi ser i verdens matvaresituasjon, kan vi si at tidspunktet for FN´s store matvarekonferanse i november 1996 er velvalgt.
Men verden kan raskt få erfare at det skal mer til enn politiske taler og FAO-rsolusjoner for å komme ut av uføret. Verden kan bli stilt overfor problemer vi ikke har erfaring med å håndtere. Dersom vi skal møte de utfordringene som nok mat i det 21. hundreåret innebærer, er det nødvendig med jordbrukspolitisk nytenking. Og klarer vi ikke å løse matforsyningsproblemene, kan selv grunnvollen for verdensøkonomien og den sivilisasjon som har vokst fram etter den industrielle revolusjon, slå sprekker.
Dersom verden går inn i en epoke med knapphet og prisvekst på mat, er det behov for en jordbrukspolitikk som forener
økologiske hensynøkonomisk lønnsomhetnasjonale egeninteresserglobal solidaritet
Dette er forhold som politikerne i dag helst ikke blander sammen. En slik jorbrukspolitikk vil bli temmelig forskjellig fra dagens. Med dagens globale befolkningsvekst synes det klart at vi ikke har allverdens tid til å utforme en forutseende jordbrukspolitikk for det 21. hundreåret.
Boka heiter ”Verdens mat” og vart skriven av
Magnar Norderhaug i 1996. Når vi no ser at verda sine kornlager på nytt er botnskrapte, er det lett å gje "naturvernets ridder"rett.
I ein kommentar til situasjonen seier Jørn Rolfsen i Statens landbruksforvaltning til NRK:
- Løsningen kan være å øke produksjonen, sette i gang ny teknologi og nydyrking for å møte økt etterspørsel.
Ja, hadde det berre vore så enkelt. No for tida vert det utgjeve 100 kokebøker for kvar bok som handlar om korleis ein skal dyrke maten.