torsdag, februar 23, 2006


Inga medalje har 2 framsider

DnB nor la i dag fram2005-resultatet sitt med rekordoverskot. I samband med dette uttalar konsernsjef Svein Åser at perioden 1995-2025 i framtida sine historiebøker vil verte kalla "norges økonomiske gullalder". Sjefsøkonom i Handelsbanken, Knut Anton Mork er samd og meiner vi kan takke Kina for dette. Kinesarane sørger for høg oljepris og billege varer. Baksida av medaljen vert den prisen miljøet og framtidige generasjonar betaler for veksten i Kina. Tida vil vise kva som vil stå i historiebøkene om dette. At det nokon gong vert nytta som eksempel på berekraftig forvaltning er vel heller tvilsamt.

fredag, februar 10, 2006


à propos krenkande ytringar
Her har du ein lenk til bloggen til Ruud Elmendorp, videojournalist med base i Nairobi. Eit av bileta i montasjen har eg lånt av han.

onsdag, februar 08, 2006

Har desse to bileta noko felles ?

Ja, ganska mykje faktisk. Både flyet og pumpa nyttar fossilt drivstoff og er i grunnen fullstendig ubrukelege dersom tilgangen på drivstoff stoppar opp.
Bileta er illustrasjonsbilete til to nyhende som heller ikkje har så mykje til felles ved fyrste augnekast.
  1. Norwegian-sjef Bjørn Kjos gjekk i førre veke (2.februar) ut med at dei i framtida vil rekruttere besetning frå lavkostland.
  2. Risbøndene i Bangladesh må stanse utplantinga av ristypen Boro då dei ikkje lenger har råd til diesel til pumpene som driv vatningsanlegga. Boro er ein ristype som gjev store avlingar, men krev kunstig vatning. 55% av risavlingane i landet kjem frå denne nye ristypen.

Her kjem forklaringa på kvar eg vil med dette tåkepratet:

  • Luftfarten er ei drivstoffintensiv næring. Lønene til flybesetningane utgjer ein liten del av driftsutgiftene.
  • Risdyrking er ei arbeidsintensiv næring.

Er det ikkje då eit paradoks at luftfarten som nyttar enorme mengder drivstoff skal spare ved å kutte lønsutgifter, medan risbøndene i Bangladesh, som nyttar store mengder arbeidskraft må gje opp avdi dei ikkje har råd til dieselskvettane dei treng til vatningsanlegga sine?

Elles har desse sakene andre sider ved seg som er drivstoff til mykje tankespinn om t.d. energipolitikk, globalisering, økologi og landbrukspolitikk, men det får vente til seinare.