onsdag, september 19, 2007

Kong Øystein og Martin hattemakar


Eg har klipt ut to sitat som eg har limt inn nedanfor. Les dei om du orkar, så snakkast vi etterpå.

Sitat 1:

-De utfordringer verden står overfor er så store at det må til en atferdsendring. Vi må bort fra Cowboy-økonomien hvor alle muligheter ligger åpne og i stedet tenke i SpaceShip- økonomi - hvorledes overleve i et lukket system.
Hva har hendt siden FNs miljøkommisjon med Gro Harlem Brundtland i spissen lanserte begrepet Sustainable Growth i 1987?I 1988 fikk vi den særnorske oversetttelsen; Bærekraftig utvikling. Ingen vet egentlig hva det betyr. I 1994 introduserte industrien begrepet Bærekraftig vekst og siden år 2000 har det bare dreiet seg om kraftig vekst. Ser vi de siste 50 år har verdens befolkning økt fra 2.8 til 6,5 milliarder, antallet som bor i byer har vokst fra 0,9 til 3,2 milliarder, oljeforbruket har økt fra 5 til 31 milliarder fat, antall biler fra 90 millioner til 580 millioner og antall flypassasjerer fra 90 til 1700 millioner. Konsekvensen er at CO2-konsentrasjonen i atmosfæren har økt fra 312 til 381 ppm og at Jordens gjennomsnittstemperatur har økt fra 13.9 til 14,6 grader.

-Klarer vi å ta inn over oss hva som foregår og at det er nødvendig med en holdningsendring - Er menneskelig (eller sivilisert) virksomhet av et slikt omfang, av en slik karakter og en slik kompleksitet et den overbelaster den menneskelige hjernes kapasistet til å forholde seg til?
- Er avveiningene mellom kortsiktige og langsiktige problemstillinger av en slik natur at de overstiger det politiske systems evne til å sortere ut. - Er moderne ledelsesprinsipper og teorier tilstrekkelige til å lede den forandringsprosess som utvilsomt kreves over de neste 25 år?
- Er dagens økonomiske modelltenkning overhode tilpasset til vekstbegrensinger i et lukket system?

Forbrukerkulturen må endres og jeg tror vi kan styre utviklingen i den retningen. Jeg tror at vi kan utvikle de nødvendige målemetoder, men jeg er ikke sikker på at vi greier å få til en felles virkelighetsforståelse.Norge kan være et mønster for andre land og på den måten bidra til å styre den internasjonale opinion. Vi trenger noen som kan lære oss gleden å klare seg med mindre - en holdningsendring i forhold til dagens forbrukersamfunn. Kanskje er det reklamebransjen som er best skikket til det?

Sitat 2:

Vi må tørre å tenke store tanker. Klimasaken handler om grunnleggende spørsmål om vær og vind. Vi er nødt til å tenke helt nytt.
- Dersom vi ikke er i stand til å snu dagens økonomiske organisering vil vi havne helt i utakt med naturen, og det vil undergrave velferden for fremtidige generasjoner.Siden den industrielle revolusjon har målet i vesten, og etter hvert resten av verden, vært å øke produksjonen og dermed forbruket. Det har gitt en «større kake» til fordeling, og stadig flere har kommet ut av fattigdommen.
- Vår generasjon og den neste må bryte med denne tradisjonelle økonomiske tenkningen. Verden vil møte veggen, vi kan ikke lenger fortsette et system som fører til at alle skal forbruke stadig mer. Det vil ikke gå.
Norge som et lite, men rikt land må gå foran i jakten på de nye samfunnsmålene.- Dette er utfordringer som markedet aldri vil klare. Vi har ingen endelig oppskrift på hvordan en slik snuoperasjon skal gjøres, men det er bare sosialdemokratiet som kan gå i spissen for en slik tenkning.- Vi kan ikke fortsette å forbruke stadig mer privat og i det offentlige. Vi må i større grad styre ressursene dit de trengs mest, slik at kaken fordeles bedre i stedet for at den bare skal vokse. Dersom den skal fortsette å vokse, må det skje på en helt annen og grønnere måte enn i dag.


Sitat 2 er avskrift av eit intervju med Martin Kolberg som journalist Pål Ertzaas hadde på trykk i VG 17/9-2007. Sitat 1 er referat frå eit innlegg Øysten Dahle hadde på eit møte i Polyteknisk Forening 12/9-2006.


Ulike reaksjonar:


Leiande finanspolitikarar rister på hovudet av Martin Kolberg sin miljøplan og ord som "filosofiske drøymeri" vart nytta.
- Dette er ikke nye tanker, men basert på gamle tanker fra SV og ulike økofilosofer. Det har lite for seg for å stoppe verdens miljøproblemer.
- Jeg mener tvert imot at markedsøkonomien har vist seg planøkonomien overlegen og i kombinasjon med klare politiske tiltak vil markedsøkonomien tvinge frem mer miljøvennlige produkter og forbruk,
seier høgrepolitikaren Jan Tore Sanner, som er finanskomiteen sin andre nestleiar.
- Dette er veldig motsatt av hva vår resept er. Men det er hyggelig å se at Martin Kolberg og jeg er på to forskjellige planeter. Så skal jeg sørge for å holde meg på jorden, seier første nestleder i finanskomiteen, Ulf Leirstein (Frp).


Eg berre nemner at Øystein Dahle mandag 3. september vart "Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden" for arbeidet sitt med natur, miljø og friluftsliv.



2 kommentarer:

Rune Likvern sa...

Om denne debatten tar fart, blir den interessant å følge fremover. Det er denne debatten som vil gjøre det mulig ytterligere (og grovt) å dele befolkning i to nye kategorier;

1) De med en bratt diskonteringsrate (for å introdusere et økonomisk begrep til adferdspsykologien) som ønsker momentane løsninger/stimuli på bekostning av den nære fremtid og som er erklærte teknofetisjister og som kjenner hemmeligheten til termodynamikkens fjerde hovedsetning.

2) De med en flatere diskonteringsrate og som har erkjent de fysiske realitetene og begrensningene på denne kloden og at det NÅ gjelder å starte og berede grunnen for nye sosiale suksesskriterier om landingen til det som ligger og venter rundt neste sving skal bli så myk som mulig.

pegese3 sa...

Eit anna moment som er avgjerande er at vi får edrueleg informasjon om potensialet til t.d. bio og thorium. For ikkje å gløyme fusjon som visstnok vil løyse alle problem dersom det pågåande prosjektet i Frankrike lukkast. Det vil vel vise seg innan 10 års tid. Det er håp i hengande snøre, vert det sagt og halmstrå har nok stor innverknad på diskonteringsraten.