søndag, mars 12, 2006

Men størst av dei er.........handel?

For ein lekmann (med nokre få, sjølvoppnemnde unntak, er vi i den katagorien alle saman på dei fleste område i livet) kan det vere eit problem at ekspertane, dei ein burde kunne stole på, synest å arbeide med vasstette skott mellom seg. Det hadde t.d. vore interessant å sett ein økonom rekne ut verdien på lasta Noah hadde med seg i arka, men det er lite truleg eg får oppleve å sjå det reknestykket.
Det er nokre månader sidan no at WTO-tingingane var godt stoff i media. At det er stilt for tida, tyder ikkje at tingingane har stogga, men alle redaktørar med næringsvit har skjøna at vi har fått nok. Mange meiner likevel at det er naudsynt å få i stand ein avtale. Så kan ein spørje seg, kva er vitsen med all denne frie handelen? Heldigvis har vi ekspertar til å svare på slikt:
"Poenget med handel er at man produserer det man har et komparativt fortrinn i produksjonen av. For Norges del er det for eksempel fisk, energi og kunnskapsintensive produkter. Det er i hvert fall ikke jordbruksvarer."
forskar ved Samfunns- og næringslivsforsking ved NHH

OK. Men kan vi vere trygge på at ein i ei næringsnøytral verd der politikarar og styresmakter får mindre makt og overlet meir til det private og dei store internasjonale selskapa, får betre føresetnader til å møte dei verkelege store utfordringane som t.d fattigdom, klimaendringar, rovdrift på natur og livsgrunnlag og ei global energikrise? Evolusjonsteoretikarane har kome fram til at vi menneske til liks med andre dyr, ikkje har nokon innebygd "GPS" som sikrar at vi oppfører oss på ein måte som sikrar livsgrunnlaget for oss som art. Inga trøyst å få frå den kanten.
"Gjennombruddene (i evolusjonsteorien) omfattet også å slutte å tro at dyr oppførte seg til ”artens beste”. I stedet ble det snakk om individenes beste, og dypest sett fordeler for de genene individene bærer. Dyr er f.eks. ikke snille med hverandre eller lar være å angripe hverandre til artens beste, men fordi dyrene selv kan tjene på det i en rekke situasjoner."
cand.scient. i zoologi og doktorgradsstudent ved Biologisk institutt ved UIO.
Kan det tekjast at forbrukarmakta er redninga? Ikkje særleg sannsynleg om vi skal ta omsyn til kva Adam Smith har å seie.
"The real price of everything, what everything really costs to the man who wants to acquire it, is the toil and trouble of acquiring it."
Adam Smith,
grunnleggar av den moderne marknadsøkonomien
Dt gjer ikkje saka enklare for ein stakkar at informasjonen vi får, sjølv frå store og seriøse næringslivsaktørar, langt frå alltid er i samsvar med realitetane. Det må vere lov å prøve seg, men eg vonar at dei fleste er samde med meg i at det å gå ut slik oljeselskapet Exxon Mobil gjorde 2.mars i nettutgåva av New York Times er å gå litt for langt. Sjå permalinken i neste post.

Ingen kommentarer: